Avl - om hannen {{forumTopicSubject}}

Følgende er ligeledes skrevet af Annfrid Kjelbergsengen:

Er det i det hele tatt noen ting vi behøver å ta hansyn til i forhold til hannen vi velger å sette i avl?
Marsvinguttene blir kjønnsmodne i ung alder og er fysisk i stand til å produsere unger fra de er ca 4 uker, eller 300g. Det er ikke bare alderen som har innvirkning på fertiliteten, men også størrelsen på ungen. En stor kraftig unge må kanskje splittes fra mor i en noe yngre alder enn sin lille puslete bror som kanskje kan få gå sammen med mor en stund ekstra.

Hvilke kriterier som spiller inn på når en hann er klar for å settes i avl strides det lit om. Noen oppdrettere mener det ene, andre noe annet. Her har jeg forsøkt å sette opp de punkter som er verdt å tenke over og gjøre seg opp sin egen mening om saken.

Mange oppdrettere mener at dersom en hann settes i avl i svært ung alder vil dette kunne hemme veksten hans, ikke bare der og da, men også på lang sikt. En ung gutt som plutselig får gå sammen med godluktene damer kan bli så fokusert på damene at hans drifter at overhånd og han glemmer å spise nok. Dette vil selvfølgelig direkte påvirke hans vekst og utvikling. Ett redusert næringsopptak over en periode i ungdommen kan føre til at hannen aldri når sitt fulle potensial, og han kan ende opp som Per Pussling resten av livet.
Andre igjen vil mene at den økte hormonproduksjonen i forbindelse med parring i seg selv vil kunne være med å hemme hans vekst.
På disse punktene vil andre oppdrettere komme inn å si at dette ikke stemmer, at de ofte setter gutter i avl tidlig og at de uansett vokser seg like store og flotte som de andre.

Personlig tror jeg vi vil kunne se like mange variasjoner her som det finnes marsvinhanner.
Noen er ekstremt hormonstyrt og vil kanskje bare spise ett absolutt minimum, andre igjen har en litt mer avslappet holdning til det hele og fokuserer stort sett på maten uansett hva som skjer. Dette vil kunne være gjeldene for hannen hele livet, ikke bare som ungdyr.
Noen hunner vil vise seg omsorgsfulle og milde mot en langt yngre hann, andre hunner vil kunne finne på å dominere ham fullstendig.
Marsvin som andre dyr vokser i rykk og napp. Noen perioder er de mer sensitive for påvirkning enn andre. Dersom de går på lavt næringsopptak i en vekstfase vil trolig dette ha mer å si enn i en hvilefase.

En overvektig hann bør ikke settes i avl, hovedsakelig pga to ting.
En overvektig hann vil ha problemer med å produsere rent fysisk. Han vil kunne ha problemer med å følge henne rundt i buret, og med selve bedekkingen.
En overvektig hann som plutselig øker aktivitetsnivået kraftig (ved å løpe etter damene) og samtidig reduserer næringsinntaket vil stå i fare for å få ketoasidose. Når fettvev brytes ned i kroppen dannes det ketoner, jo flere fettceller som spaltes, jo mer ketoner frigjøres. Mye ketoner i blodet reduserer sultfølelsen, noe som igjen fører til at han spiser enda mindre. Til slutt vil han ikke få i seg nok mat til å holde systemene i gang og han ender med å sulte seg til døde.
(Dette kan skje med alle overvektige marsvin som slankes for fort, så litt varsomhet her er lurt)

Jeg synes selv at guttene også skal få lov til å vokse seg store og flotte før de settes i avl. Han bør være voksen, i god form fysisk, og ikke overvektig.
Min erfaring er også at at dersom hunnen og hannen er noenlunde jevnbyrdige i størrelse vil forholdet dem imellom stort sett fungere best, samtidig som jeg er helt sikker på å ikke ødelegge noe for veksten hans.